Marstanker

Mars er i ferd med å ebbe ut, og fremdeles er det iskaldt. Pent vær, men iskaldt. Siden siste innlegg har jeg heldigvis sluppet å være i dette islandet hele tiden. To utenlandsreiser - en til Mexico City og en til Barcelona - har reddet meg. Selv om det må innrømmes at det ikke var veldig varmt der heller. Men der fikk jeg i alle fall en følelse av at sol og sommer nærmer seg.


Mesteparten av tiden i Mexico ble tilbrakt innendørs - i konferansesaler med aircondition og internettdiskusjoner. Men noen timer fikk jeg da tatt fri. Gammel Maja-kultur var noe av det jeg fikk sjansen til å se i Mexico, og erfaringen med å klatre til topps i denne pyramiden i 2200 meters høyde, tok på både pust og bein!

Barcelona bød på andre severdigheter innimellom diskusjoner om nye gTLDer. Det flotteste var nok å se hvordan Segrada Familia hadde utviklet seg på de 9 årene som var gått siden sist jeg så den fantastisk kirken tegnet av Antonio Gaudi.

26. mars fikk vi et nytt barnebarn. Askil ble født - en flott plugg på 4 kilo. Det blir flott å følge ham i årene som kommer.

Nå nærmer det seg påske, og årets første Brøtsø-besøk står for døren i slutten av neste uke. Men først går ferden til Trondheim - igjen. Broder Kjell har bursdag - 50 år - ikke til å tro! Så da må jeg jo være der. Veldig hyggelig å ha anledning til å møte ham litt oftere. Og Halvard - hvis du leser dette - trist jeg ikke kan være sammen med deg på din bursdag!

Vinter i Oslo

Ja, så kom snøen for fullt. Det ser ut til at dette blir en skikkelig snøvinter. Gatene er fulle, bilene får ikke plass, veivesenet svikter - som vanlig. Glad jeg ikke trenger bil til jobb!

Det er lørdag, og jeg forbereder samling for min gamle seksjon. Det blir kjempehyggelig å se alle igjen. Og mandag går turen til Trondheim igjen.

Kirstens bursdagsselskap avviklet

Kirsten har fylt 21 år, og i dag hadde vi "familie- og familievenner-selskap" i Johannes Brunsgate. Med noe frafall pga sterkt snøfall i Oslo. I løpet av dagen i dag har det kommet 20 cm snø, og som vanlig skapte det fullt kaos i Oslos gater.



Likevel var vi 16 som feiret Kirsten med bursdagskake og gode ønsker. Vi savnet bare Ingerid og Halvard.



Mange er glade for at snøen endelig har kommet, men for min skyld kunne den ha holdt seg i marka. Tirsdag reiser jeg til Trondheim, og jeg gruer meg til kaos på Gardermoen.

For en natt!

Det er utrolig og fantastisk bra. Det viser seg altså at USA er modne for en president som Obama. Han vant jo så overlegent at det bare er å ta av seg hatten. Jeg sitter på hotellrommet i Kairo, siste dag her, og er temmelig rød i øynene etter svært få timers søvn. Dette måtte jeg jo bare følge med på.
Og talen for sine tilhengere i Chicago nå nettopp vil gå inn i historien som en av de beste noensinne. Selv europeere fryser på ryggen. Det er underlig at vi nesten blir mer berørt av valget i USA enn av valget i Norge. Det har liksom ikke samme sus over seg! Jeg kan ikke forestille meg at folk jubler og vinker med flagg for verken Stoltenberg eller noen annen statsminister.
Da Obama talte nå nettopp var det neste som om "I have a dream" var kommet tilbake til USA. Jeg tror han vekker de sammen følelsene som Martin Luther King Jr. Det er 40 år siden han ble drept. La oss håpe at Obama klarer å holde seg i live og forandrer USA til det landet vi respekterte før Bush kom og ødela det.
Jeg tror alle europeere krysser fingrene for Obama og jubler med. I alle fall alle de jeg har snakket med!

Ekte 68-er

40 år siden. Ikke til å tro. Reunion for 1968-russen på Holtet fant sted i går kveld. Utrolig morsomt å treffe igjen gode venner fra dengang da. Plutselig var vi 18 igjen - i alle fall inni oss. Det kan jo ikke skjules at vi har forandret oss utseendemessig! Mange kjente jeg ikke igjen, men de aller fleste var som før - bare noe eldre.

Så til rytmene fra skolebandet "Fortnites" danset vi til langt på natt til "the best from the sixties". Formen i dag er ikke like god! Herregud, så støl jeg er i beina. Tydeligvis altfor lenge mellom hver gang slik utagerende oppførsel finner sted.

Hjemme fra Italia

Så var nok en arbeidsreise unnagjort. Denne gangen litt hyggeligere enn vanlig, da Kirsten ble med. Vi reiste mandag 29. september via München til Firenze og tok inn på et 1-stjerners hotell der. Brukte tirsdag til å utforske Firenze og vise Kirsten Firenzes vakre Duomo. Vi klatret i klokketårnet og vandret gatelangs og sugde inn stemningen.

Tirsdag kveld tok vi toget til Viareggio, hvor min konferanse skulle holdes. Dessverre var ikke været det beste - litt kaldere enn normalt for årstiden. Jeg jobbet jo uansett, men for Kirsten ble det litt lange dager i og med at hun ikke kunne nyde solen og stranden. Men det ble faktisk surfing for henne en av dagene. Imponerende!

Konferansen hadde også et sosialt program, så vi ble tatt med på en fantastisk tur til Pisa onsdag kveld. Jeg har aldri vært i Pisa, og jeg var overveldet! En fantastisk sjarmerende by. Middag i et kloster avsluttet en flott kveld.

Kirsten og jeg tok turen via Pisa til Firenze søndag. Fantastisk middag på La Giostra avsluttet vår jentetur. Det eneste som ødela noen flotte dager, var en halsstarrig forkjølelse. Godt å være hjemme igjen. Selv om Italia er fantistisk, Ingerid!

Hjemme fra Helsinki

Det ble ikke bare Trondheim, men også Helsinki denne uken. Det dukket opp et seminar jeg måtte dra på, så etter 3 dager i Trondheim gikk ferden til Helsinki, Veldig glad for å være hjemme igjen. I morgen drar Even og jeg til Brøtsø og får noen rolige dager der. Vitnesbyrdet ditt har kommet, Halvard, så jeg sender det i posten. Vi venter spent på å høre dine planer fremover. Ingerid ser ut til å ha fått ting på plass. Klemmer til dere begge, Halvard og Ingerid!